12 edsvorne menn

Sidney Lumets psykologiske rettsalsdrama.

En 18-år gammel gutt er tiltalt for overlagt drap på sin far. Alle bevis og indisier peker i retning av sønnen, og juryens avgjørelse synes å være en ren formalitet. Vi møter de tolv jurymedlemmene i det de har trukket seg tilbake til juryrommet. Alt går i retning av en enstemmig avgjørelse, helt til det viser seg at ett av jurymedlemmene stemmer «ikke skyldig» ved første avstemming. Fra dette punktet av er ikke spenningen knyttet til selve skyldspørsmålet, men til hvordan stemningen i juryen langsomt dreies.

Superstjernen Henry Fonda hyrte inn regidebutanten Sidney Lumet for å bringe Reginald Roses velkomponerte tv-drama til det store lerret. Fonda spiller selv jurymedlemmet som nages av tvil og som argumenterer mot en tilsynelatende opplagt, men hastig dom. Rollen var som skapt for Fondas uforstyrrelige ro, hans nesten opphøyde alvorspreg.

Det dynamiske dramaet foregår i et juryrom en trykkende varm ettermiddag. Klaustrofobien trenger seg på, og kameraet anvendes mesterlig i dette trange rommet. Den begrensende plassen utvider paradoksalt nok dramaets effekt, og den strenge regien er uten dødpunkter eller blindspor.

De ulike medlemmene i juryen forblir navnløse gjennom hele filmen. Deres individuelle personlighet avspeiler seg tydelig gjennom egenskaper og verdisyn. Vi aner tidlig hvem som er usikre og hvem som har vikarierende motiv for å dømme unggutten. Etter hvert som juryen arbeider seg gjennom saken, konfronteres den enkelte med sine fordommer og tvinges til selvransakelse.